Vi har snakket med fotballspilleren Alina om trening under ramadan, om åpenhet rundt religion og om fellesskapet hun opplever på trening.
Alina Badder Butt er 14 år og spiller fotball på KFUMs jentelag på Ekeberg. Akkurat nå er det ramadan, som betyr at hun ikke kan spise og drikke på dagen. Dette hindrer henne likevel ikke i å spille sporten hun elsker.
–Jeg elsker å spille fotball og har alltid gjort det. Jeg har vært på dette laget i to år, og trener tre ganger i uken. Jeg spiller mye på fritiden også, aller mest sammen med brødrene mine.
Det er ikke jentelag der Alina bor, så hun reiser 45 minutter med buss til Ekeberg hver vei når hun skal trene med laget sitt. Der er det jenter fra flere skoler som møtes og trener sammen.
Tidligere visste ikke treneren til Alina av hun var muslim og at hun faster når det nå er ramadan.
– Nå har jeg sagt i fra om det. Jeg syns ikke det var vanskelig å si det til treneren, men jeg vil ikke ha noen spesialbehandling, det er viktig for meg. Men jeg kan føle meg sliten og slapp på trening, og det er jeg ikke til vanlig, derfor er det bra å gi beskjed om det. Vi skal ikke være redde for å si i fra om at vi er muslimer, det er min oppfordring, sier Alina.
Det er også i andre sammenhenger dette er viktig. Det hender at laget drar ut og spiser sammen, gjerne etter kamp, da er det ofte pizza på bordet. Alina forteller at en venninne av henne syntes det var vanskelig å fortelle at hun var muslim til treneren.
– Hun var redd for å stikke seg ut, og redd for at noen mente at hun krevde å bli behandlet spesielt hvis hun spurte om kjøttet var halal, sier hun.
Ramadan betyr at det er fastemåned i Islam. Alina kan verken spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang. Ramadan er en av de fem viktigste pliktene for en muslim, og Alina startet med dette da hun var 12 år. Det er lov å spise på kvelden og på natten, og det er forskjellige tider fra dag til dag. Familien bruker «fasteappen» for å vite når de skal spise.
– I starten syntes jeg det var vanskelig, men det hjalp å være ute og i aktivitet. Nå synes jeg det går greit og merker mest at jeg blir tørst. På trening er det letter å trene teknikk enn intervaller når jeg faster, forteller Alina.
Selv om hun elsker å trene er det ikke alle dagene det går i fastemåneden. På mandager er det trening på kvelden og det kolliderer med spisetiden. Da velger hun å være med familien og spise. Lørdager kan også bli vanskelig.
– Det hender at jeg lar være å gå på trening på lørdager fordi jeg har sovet for lite. Treningen er klokken 12 og jeg sovner noen ganger klokka 6 om morgenen etter at vi har spist, og da blir jeg for trøtt og sliten til å trene.
Måltidet familien lager på kvelden er dagens høydepunkt, kan hun fortelle. Da kommer tanten på besøk og de lager mye god mat som de sitter sammen rundt bordet og spiser. Når det ikke er ramadan er det ikke alltid familien får et felles måltid fordi foreldrene jobber ofte sent og til ulike tider. Derfor setter Alina veldig pris på at de samles på kvelden denne måneden. Måltidet om kvelden heter iftar, det om natten suhoor.
– Jeg ser alltid frem til at vi skal være sammen og spise, det er så hyggelig. Det er og slik at maten smaker mer når jeg har fastet hele dagen. Vår familie er pakistansk, så når det er iftar spiser vi masse tradisjonell mat fra Pakistan, som for eksempel samosa. Det er friterte, sprø trekanter som har forskjellig fyll som erter, kjøtt og krydder. Vi bruker å dyppe det i en chutney som er laget av yoghurt, koriander og mynte. Det synes jeg er veldig godt! Så avslutter vi ofte med en fruktsalat, forteller Alina.
Når de er ferdige å spise, er det tid for å legge seg. Klokken tre om natten står de opp igjen for suhoor. Da er det ofte roti, som er et tynt nanbrød, med kylling eller noe annet kjøtt som står på menyen.
– Så drikker jeg mye vann til maten, det er viktig.
Når fasten er over er det fest, den kalles Eid. Da samles familie og venner til en storslagen fest og alle har med seg gaver. Når hverdagen kommer, blir alt som før og hun merker ikke noe til at hun har fastet, forteller hun. Da spiser hun når hun er sulten og kan trene som vanlig.
Å spille på et fotballag betyr veldig mye for Alina, og det tar mye av tiden hennes. Noen ganger går det utover hvor mye tid hun har med venninne sine hjemme.
– Det kan være litt vanskelig, for ingen av dem spiller fotball. Jeg prøvde å starte et jentelag her på Bjørndal, men det var ingen som var interessert. Det var heller ikke noe lag på Mortensrud. Vi prøver å starte et lag der, og det er noen jenter der som ser ut til å bli med. Det er veldig gøy, sier hun ivrig.
På det nye laget ønsker Alina å bli trener, og hun har noen tanker om hva som er viktig for å skape et godt lag med fellesskapsfølelse:
– På laget jeg spiller i dag er vi flinke til å fortelle hverandre når vi har gjort noe bra, og hvis det er noen som ikke fikk til noe, så prøver vi å si at det sikkert går neste gang. Trenerne våre er også kjempeflinke til å snakke positivt til alle, og de forteller oss hva vi er skikkelig flinke på. De hjelper oss å samarbeide med hverandre, forteller hun ivrig.
Når de har tapt en kamp er trenerne gode til å bygge jentene opp igjen, men om de ikke har spilt slik de har fått beskjed om kan det bli litt kjefting.
– Det er helt greit! De forteller oss jo hva vi kan gjøre for å bli bedre, og de legger vekt på den delen av kampen da vi spilte bra, sier Alina og smiler.
En annen ting hun liker, er måten trenerne setter sammen lagene når de spiller kamp på trening. Jentene kommer fra ulike skoler og det er mange som ikke kjenner hverandre. På lagene på treningskampene er det alltid en blanding av jenter fra de ulike skolene.
– I tillegg synes jeg det er kjempebra at vi av og til spiser sammen, etter kamp eller trening. Da får vi tid til å snakke sammen og bli bedre kjent, det er veldig gøy.
Det viktigste for henne når det gjelder fotballen er å ha det gøy med laget, men hun har også et klart mål med treningen:
– Jeg vil bli profesjonell fotballspiller!
