Hvis du ønsker å bli god i en idrett så kreves det mange tusen treningstimer over mange år. Det er et tålmodighetsarbeid og det er hardt arbeid. Noen hevder at det tar 10.000 treningstimer for å nå sitt potensiale i en idrett. Men uansett hvor lang tid en slik prestasjonsutvikling tar, så kreves det en indre ‘drive’ og ambisjon hos idrettsutøveren, og det kreves kloke voksne i en heiagjeng rundt.
Samtidig med at en idrettsutøver skal trene så er det også viktig at idrettskroppen får nok mat. Den skal ha nok mat til å trene, men også til vekst og utvikling. Over en 10 års treningsperiode vil det bli over 20.000 måltider som skal planlegges, spises og som er med på å bygge en fysikk som tåler mye trening og belastning. Vi sier med dette at mat har en stor plass i en idrettsutøvers utvikling. Det er riktig, men det er også viktig at maten får «passe» stor plass i utøverens liv. Ikke for liten plass og ikke for stor. Mat og måltider skal være trivsel og glede, det skal ikke bare være et ork og en nødvendighet, og vi skal spise mengder mat relatert opp mot aktivitetsnivået. Mer trening krever mer mat. For idrettsutøvere som for andre så er det viktig å finne rett balansegang i fokuset på mat og trening, og det er viktig å ta ett steg om gangen.
Som ernæringsfysiolog for mange idrettsutøvere så har jeg sett unge utøvere som tillegger kostholdet for stor betydning. Med det mener jeg at en ung utøver begynner å tenke på hvor mye mat han/hun skal spise, vurdere dette opp mot vekt og f.eks behovet for slanking. Vektfokuset i idretten starter for tidlig, og det fører med seg mange kropper som trener på sparebluss istedenfor å trene på gode bensinkilder. Hvis en kropp skal tåle mye trening og hvis motoren raskt skal utvinne energi under trening og konkurranse, må den være god til å bruke energi, den skal ikke være god til å spare energi. Vi ser mange unge idrettsjenter som har mistet menstruasjonen, dette skyldes som oftest at kroppen har satt i gang energisparende prosesser. Den har ikke nok energi til å opprettholde normal hormonell balanse, det er et signal på at den har fått for lite mat. En ung kropp utvikler oftere slike spareprosesser enn en voksen kropp.
Årsakene til at unge utøvere spiser for lite mat i forhold til treningsmengden kan være mange. Det kan være dårlig planlegging, det kan være matkostnader, men som regel skyldes det en tanke om å ikke øke i vekt.
Puberteten fører med seg en vektøkning. Hos jenter som oftest en økning i fettvev, mens testosteronet hos guttene fører til en økning i muskelvev. Dette vil kunne påvirke idrettslig fremgang. Det er stor forskjell innad i kjønn og mellom kjønn når det kommer til prestasjonsutvikling, dette henger ofte sammen med den ulike fysiske utviklingen. Dette er helt normalt. Det unormale er når man hos en 17 år gammel jente tenker at man raskt skal slanke bort de kiloene som utviklingen førte med seg, for å raskere kunne få fart på prestasjonsutviklingen. Da trosser man fysiologien og konsekvensene kan være mange og potensielt alvorlige. Vi skal lære ungdommene våre gode matvaner og matglede, men være tålmodig når det kommer til vekt. Ikke la en ung utøver slanke seg på egenhånd, lær han/henne at prestasjonsutvikling tar tid, ikke bli fristet over kortsiktige resultat pga en kjapp vektnedgang.
Så hovedmottoet er – Ikke forsèr utvikling. Hverken når det kommer til trening, mat eller vekt, men vær tålmodig og sett langsiktige mål. Da er alt mulig, da handler det om den enkeltes motivasjon og evnen til å legge ned mye god trening over mange år.