I denne artikkelen vil du få et lite innblikk i utvikling og utfordringer ungdom står ovenfor og hvordan du som forelder kan støtte dem i dette.
Ungdomstiden er en tid for utvikling og læring, autonomi (løsrivelse), finne ut av hvem man vil være og å lære seg å takle de utfordringene livet byr på. Ungdom opplever ofte mye press og kan kjenne seg stresset. Ungdom er litt voksne og også fortsatt litt barn. De har behov for veiledning, støtte og omsorg fra sine foreldre. Både foreldre og ungdommen selv opplever ungdomstiden som krevende til tider.
HUSK: Stol på deg selv, du gjør en fantastisk god jobb allerede!
For å forstå litt mer av hvordan ungdom fungerer og hvordan vi kan relatere oss til dem og hjelpe dem, kan det være lurt å lære litt om ungdomshjernen. Den er nemlig ulik vår egen.
«Samarbeidet mellom den voksne og ungdommen er som en gammel Skoda med en god sjåfør og en blodtrimmet Ferrari med en dårlig sjåfør«. Didrik Hægeland.
Ungdomshjernen er i en enorm utviklingsfase. Mange hjerneceller og synapser, altså forbindelser i hjernen, dør (pruning), mens andre synapser dannes. Ungdom har et enormt lærings- og utviklingspotensiale. Det er derfor lurt å eksponere dem for ny informasjon, kunnskap og situasjoner i denne tiden; både teoretisk, fysisk og sosialt.
Vi kan alle kjenne igjen at ungdom er mye styrt av følelser. Det skyldes at den delen av hjernen som styrer følelsene våre (midthjernen, også kalt følelseshjernen) er svært aktivert, mens tenkehjernen (prefrontalt cortex) ikke er ferdig dannet enda. Og forbindelse mellom disse to er ikke særlig sterk bestandig. I prefrontalt cortex, pannelappen, foregår alle høyereliggende kognitive funksjoner som planlegging, problemløsning, konsekvenstenkning, impulsstyring og det å se det store bildet. Denne delen av hjernen er ikke fullt utviklet før vi er rundt 25 år. Så fra 25-30 års alder begynner vi å ta litt bedre avgjørelser. Ungdomshjernens nervecelletilkoblinger er ganske trege fordi det ikke enda har dannet seg et tykt fettlag utenpå nervecellene. Derfor tenker ikke ungdom like raskt og godt som oss.
Ungdomstiden er tid for remodellering av hjernen og her ligger det et stort potensiale i å lære nye ting og styrke nervebaner. Utsagnet «use it or lose it» gjelder her. Hjernen vår er plastisk og formbar og det vi bruker mye tid på skaper nye nervebaner i hjernen, som gjør at det blir innlært. Utsett derfor ungdommen for nye ting og tren på det de ønsker å få til.
Det er tid for å finne ut av hva de liker, hva de er lidenskapelig opptatt av, verdier og hvem de skal være. Integrasjonen som foregår i hjernen fører til en tilstand av velvære, og ungdom blir opptatt av vennlighet, forståelse for andre etter hvert og å dyrke relasjoner, gjerne til andre enn foreldrene. Hjernen jobber hardt og ungdom trenger derfor mye søvn da det er i hvile utviklingen skjer.
Identitet formes i ungdomstiden.
Hvem vil de være, hvilke verdier har de, følelsen av behov for autonomi og løsrivelse, de er både store og små på en gang. En periode med mye prøving og feiling. Hvordan kan vi foreldre støtte dem i dette?
En modell som illustrerer ungdoms behov kalles for trygghetssirkelen. COS (Circle of Security). Denne modellen viser hva slags rolle vi foreldre kan ha i denne tiden. Vi skaper trygghet for ungdommen vår. Hendene illustrerer de voksne. Vi er en trygg base som ungdommen kan utforske fra, og vi er en trygg havn de kan komme tilbake til når ting blir skummelt, vanskelig og leit. Oppe på sirkelen skal de ut i livet og tester grenser. Dette skal vi støtte dem i. De er ute av komfortsonen, feiler, blir usikre og lei seg. Da har de behov for at vi er der med hendene og tar de i mot som en trygg havn. Ikke gå i fella og si: «hva var det jeg sa». Vær der med varme og omsorg og trygghet, ta dem i mot når ting blir for vanskelig og la dem prøve seg frem i verden.
Husk alltid å være større, sterkere, klokere og god. Godta utforskningen og autonomiseringen, men vær åpne for å ta dem i mot når de trenger det. Alle ungdom er ulike, sammenlign derfor ikke dine barn med naboens. Vi trenger alle ulike ting. Vær der for dem og støtt dem. De trenger emosjonelt påfyll for å utvikle seg og danne sin egen trygge identitet. Ikke tenkt at du gir dem for mye ros og støtte!
Nå skal vi se litt på hva ungdom er utsatt for av belastninger. Belastninger er ikke bare de tingene vi ser på som negative, men den totale mengden stressorer vi står ovenfor. Denne totalen kan lett bli for stor for idrettsungdommen og vi må hjelpe dem med balansen slik at de står rustet til det de har i vente. Ungdom vil prestere – på skole, trening og i konkurranser. De skal opprettholde vennskap, familie, kjæreste, spise sunt og riktig, sove og hvile nok, se bra ut og de har bekymringer om fremtiden. De får også stor påvirkning fra sosiale medier. De har høye krav og forventninger til seg selv og det kan lett oppstå virvar og kaos.
Hva kan foreldre gjøre for å være en god støttespiller?
Tenk på alle påkjenninger ungdom har hver dag. Skole, venner, hjernens utvikling, idrett og konstant trykk fra mobil og sosiale medier. De trenger restitusjon av hjerne og muskler. Utviklingen skjer under søvn og hvile. Hormonet som setter i gang søvndyssingen, melatonin, trer i kraft nærmere midnatt. Ungdom er derfor lengre våkne enn oss voksne. Ha samtaler med dem om nødvendigheten av søvn og trekk gjerne frem kjente idrettsutøvere og hvor mye de hviler. Ungdom kan hvile 30-60 min på ettermiddagen dersom dette ikke ødelegger nattesøvnen. Legg merke til om dette forstyrrer søvnrytmen på natten og juster etter behov. For å roe ned på kvelden, kan man ta en varm dusj, en kopp te, høre på musikk eller ta en prat etc. Skru av mobil og elektronikk om kvelden og natta. Det er også lurt å hjelpe dem til å stå opp på samme tidspunkt hver morgen. Dette kan forskyves noe i helgene dersom det ikke forstyrrer søvnsyklusen.
Som nevnt er ungdom utsatt for mye press på skole, sosialt, gjennom idrett, fra foreldre, lærere, trenere og seg selv. Ungdommen er selv sin største kritiker. Snakk med dem om indre vs. ytre motivasjon. Mye indre motivasjon vil gjøre at man står sterkere i motgang. De kan for eksempel oppleve å bli satt ut av laget, ikke merke fremgang, være utsatt for skader og sykdom. Slike utfordringer kan føre til mye stress i tillegg til hverdagsutfordringene. Både kropp, tanker og følelser påvirkes av dette. Hva er egentlig stress og er alt stress negativt?
Les mer i artikkelen «Hverdagsmestring i et prestasjonsmiljø – Stress og forventninger».
Learn to fail or fail to learn. For å oppnå noe og lære nye ting må man være villig til å føle seg ny, uerfaren og å prøve mange ganger med risikoen å feile. Idrettsungdommen vår er ofte så redde for å feile at de unngår å prøve. Det låser seg. Lær dem at det ikke er forventet at de skal få til ting med en gang. Skap et miljø der det er rom for å feile. Hvis man hele tiden unngår å prøve så vil man ikke utvikle seg. Viktig her å ha et utviklende tankesett! Ha mindre fokus på resultatet og mer fokus på prosessen. Barnet er viktigst – ikke resultatet!
På foreldrewebinaret viste vi en kort video som handlet om hvordan tanker, følelser og handling henger sammen. Tenker vi negative tanker om oss selv vil dette påvirke oss og fremkalle negative følelser, som igjen kan føre til en negativ handling. Hjelp ungdommen til å tenke alternative, mer hjelpende tanker i utfordrende situasjoner. Slik kan de lære seg å styre egne følelser og handling og snu situasjoner til noe mer positivt. For mer utfyllende informasjon sjekk ut «Psykologisk Førstehjelp»- grønne og røde tanker.
PERMA-modellen.
Fokuset til positiv psykologi og PERMA-modellen er å bygge på det som fungerer istedenfor å reparere det som er galt. Den ønsker å styrke mennesker, få oss robuste til å stå i mot motgang og ha et høyt nivå av velvære og livskvalitet. HAR VI DET BRA SÅ GJØR VI DET BRA.
PERMA står for:
Positive følelser
Engasjement
Relasjoner
Mening
Mestring
Fyller vi opp tanken på disse 5 områdene har vi det ganske bra i livet og står bedre rustet til å møte utfordringer. Det er med på å skape balanse. Se foreldrewebinaret for utfyllende informasjon om modellen.
Foreldrerollen: Å kommunisere med og støtte din ungdom
Det kan være utfordrende til tider å ha ungdom i hus. Vi kan kjenne på frustrasjon, sinne og irritasjon. For å hjelpe ungdommen må voksne regulere egne følelser først. Ro deg ned, ta en pause, pust rolig før du snakker med ungdommen din om situasjonen som har oppstått.
Gi rom for at de kan fortelle, vis at du er der uten å kritisere. Du trenger ikke alltid gi råd. Gi kun råd dersom ungdom spør. Stå i det vanskelige med dem. Tål alle følelsene, vær en trygg voksen, vær rolig, men det er lov å sette tydelige grenser med VARME. Vi vet at ungdom gjerne helst snakker med andre om sine vansker enn med foreldrene sine. Vær derfor på tilbudssiden slik at de vet at de kan komme til dere.
Husk – du får kanskje bare en sjanse en sjelden gang- grip den!
Olympiatoppen har råd til foreldre på sine nettsider. En kort oppsummering av dette følger:
Mange foreldre ønsker å bidra til at deres barn får ta del i et godt idrettsmiljø, men de vet ikke nødvendigvis hvordan de best kan bidra. Foreldrenes holdninger og handlinger kan bidra positivt og negativt til barns utviklingsmuligheter. Dette gjelder enten den unge idrettsutøveren ender som toppidrettsutøver eller ikke.
Olympiatoppen har utviklet noen anbefalinger som har til hensikt å hjelpe foreldre til å få en bedre forståelse av sin rolle. Gjennom ditt engasjement og din adferd kan du hjelpe barn til å få gode idrettsopplevelser. Du kan bidra best ved å samarbeide med og støtte det idrettsmiljøet ditt barn er med i.
Anbefalingene er basert på forskningsresultater fra idrettsvitenskap og erfaringer fra trenere som arbeider med barn og unge.
FLEST MULIG; LENGST MULIG; BEST MULIG!
