Fakta om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er når tanker, følelser og atferd knyttet til mat og kropp tar så stor plass at det skaper begrensninger i hverdagen og forringer livskvaliteten. De utvikles hyppigst hos kvinner mellom 12 og 25 år, men forekommer også før puberteten, hos eldre kvinner og hos gutter og menn i samme aldersgrupper. Spiseforstyrrelser kan ha store fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser. Ofte, men ikke alltid, starter sykdommen som et slankeforsøk som utvikles til tvang eller besettelse. Personer med spiseforstyrrelser føler ofte på sterk misnøye med egen kropp og utseende, og kjenner på uro og skam i forbindelse med måltider. I løpet av kort tid inntrer endringer i spisevaner, aktivitetsmønster, konsentrasjon, humør og andre psykologiske funksjoner.

Spiseforstyrrelser kan komme til uttrykk på ulike måter og man deler gjerne inn i fire hovedtyper:

Anoreksi (Anorexia nervosa)
Det mest vanlige kjennetegnet på anoreksi er undervekt. Personer med anoreksi har ofte en intens frykt for å gå opp i vekt, selv om de er undervektige. Det fører til at de begrenser hva og hvor mye de spiser. Mange har et bilde av kroppen sin som tykk, selv om de har en vekt som er langt under det som er normalt. Mange vil fornekte at de har et problem eller uttrykke at de har kontroll, selv om det i realiteten ikke stemmer. Anoreksi er den spiseforstyrrelsen som ofte får mest oppmerksomhet, da den er godt synlig, men med en forekomst på ca. 0,3 % av befolkningen er dette den sjeldneste av dem.
Bulimi (Bulimia nervosa)
Kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising som etterfølges av handlinger for å kompensere for det store matinntaket med hensikt om å unngå vektøkning. I episodene med overspising er det vanlig å spise betydelig mer mat enn hva de fleste andre ville spist i tilsvarende situasjon. Oppkast er den mest vanlige kompensatoriske atferden, men andre metoder som misbruk av avføringstabletter, fasteperioder eller overdreven trening er også vanlig. Personer med bulimi er ofte normalvektige, noe som kan gjøre det vanskeligere for personer rundt å oppdage sykdommen. Bulimi har en forekomst på ca. 2 % av befolkningen.
Overspisingslidelse
Overspisingslidelse kan defineres som gjentatte episoder med betydelig høyt inntak av mat innenfor en kort tidsperiode. Ved slike episoder er det vanlig å kjenne på tap av kontroll, og i tillegg kan slike episoder vekke følelser som skyld, skam og avsky over sitt eget forhold til mat. Det er veldig vanlig at personer med overspisingslidelser spiser alene for å skjule atferden som er synlig ved slike episoder. Rundt 3 % av den norske befolkningen har overspisingslidelse, noe som gjør dette til den vanligste typen spiseforstyrrelse. Til tross for dette er overspisingslidelse likevel den diagnosen færrest kjenner til.
Uspesifiserte spiseforstyrrelser
Denne diagnosen benyttes når en person er betydelig plaget av symptomer på spiseforstyrrelse uten at diagnosekriteriene for anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse er tilstrekkelig oppfylt, eller at man har blandete eller atypiske symptomer. Noen har enkelte symptomer fra en type spiseforstyrrelse og andre symptomer fra en annen type, f.eks. ha mange symptomer på anoreksi, men perioder med overspising i tillegg, noe som gjør at vekten er høyere enn hos de som har anoreksi.

Alle disse fire typene av spiseforstyrrelser kan medføre like høy grad av nedsatt livskvalitet og fysiske komplikasjoner. Det er derfor viktig å søke hjelp uansett tilstand.

Spiseforstyrrelsens funksjon

Spiseforstyrrelser er først og fremst en lidelse som handler om følelser. Man snakker gjerne om at spiseforstyrrelser kan ha en rekke funksjoner ved at symptomer kan oppleves å ha en nytteverdi for den som er syk. En funksjon kan være å håndtere vanskelige tanker og følelser, for eksempel ved at overspising gir en slags bedøvelse av ubehagelige følelser. En annen funksjon kan være at unngåelse av måltider og vekttap gir en følelse av kontroll og mestring. Andre bruker sult, overspising og oppkast for å regulere indre uro. Selv om det å ha en spiseforstyrrelse kan være både vondt og ensomt, er det vanlig å streve med å bli kvitt sykdommen, ofte som følge av funksjonen den har for den enkelte. Det fører til at personer med spiseforstyrrelse ofte kjenner på kraftig ambivalens (symptomenes nytteverdi vs. ønsket om å bli frisk) som gjør det vanskelig å frigjøre seg fra sykdommen og bli frisk.

Hvor går grensen?

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går mellom hva som er normalt og hva som er sykt, og en spiseforstyrrelse arter seg ulikt fra person til person. Det er likevel noen kjennetegn som ofte går igjen i startfasen av det som kan utvikle seg til å bli en spiseforstyrrelse. Nedenfor har vi beskrevet tegn og endringer du kan se etter dersom du er bekymret for om noen har en spiseforstyrrelse:

Endringer i treningssammenheng, som økning i treningsmengde, redusert energi, trening preget av stress, tvang og ikke lenger lystbetont.
Endringer på kroppen, som vekttap eller vektoppgang.
Endringer i forhold til mat, som utvikling av unormale spisevaner, f.eks. unngåelse av visse mattyper eller måltider, eller betydelig høyt inntak av mat.
Følelsesmessige endringer, som humørsvingninger, irritabilitet eller nedstemthet.
Sosiale endringer, som sosial tilbaketrekning.

Ser man på disse endringene isolert sett, behøver det ikke å bety at man har en spiseforstyrrelse, men ser man flere tegn som opptrer samtidig kan det være grunn til å følge nøye med. Mange er flinke til å skjule problemene, både overfor seg selv og omverdenen, noe som kan gjøre det vanskelig å fange opp. Vær oppmerksom på at man ikke må være tynn for å ha en spiseforstyrrelse; noen er tynne, noen er normalvektige og noen er overvektige. De finnes også de som er naturlig tynne som ikke har en spiseforstyrrelse.

Årsaker til spiseforstyrrelser

Det er aldri én enkel grunn til at noen utvikler en spiseforstyrrelse. I denne sammenhengen snakker man gjerne om disponerende, utløsende og opprettholdende faktorer:

Disponerende faktorer: sårbarhet som er medfødt eller kommer fra tidligere erfaringer, f.eks. personlighetstrekk som perfeksjonisme, rigiditet og impulsivitet, eller traumer eller kulturelle forhold.
Utløsende faktorer: livshendelser som mobbing, flytting, skolebytte, tapsopplevelser, kjærlighetsbrudd eller andre stressende opplevelser, samt slanking eller høye krav til prestasjon.
Opprettholdende faktorer: opplevd nytteverdi av symptomene, underernæring og medfølgende psykiske og fysiske forhold, familiekonflikt eller reaksjoner fra miljøet.

Unge jenter er særskilt sårbare for å utvikle en spiseforstyrrelse. Å komme i puberteten, samfunnets «krav» til tynnhet eller en spesiell kroppsform, press fra andre og spesiell opptatthet av eget kroppsbilde kan være bakenforliggende faktorer. Spiseforstyrrelser i idretten kan ha flere forklaringer. Idrettens «krav», eller den subjektive oppfatningen den enkelte har til disse, kan være noe av forklaringen.

Spiseforstyrrelser kommer gjerne til uttrykk på andre måter hos menn enn kvinner. Hos gutter og menn er det vanligere at overfokus på kroppsform og muskelvolum fremfor tynnhet og lavest mulig vekt. Fokuset kan likevel medføre feilernæring, tvangsmessig overtrening og flere faktorer som påvirker til utvikling av en spiseforstyrrelse. Tidligere har spiseforstyrrelser ofte blitt sett på som typiske “kvinnelidelser”, noe som kan medføre at gutter og menn med spiseforstyrrelser kjenner på et stigma som hindrer dem i å oppsøke hjelp.

Alvorlige skadevirkninger

Spiseforstyrrelser kan gi skadevirkninger på kroppen og i ytterste konsekvens være livstruende.

Ved anoreksi vil et vedvarende redusert energiinntak og underernæring føre til mangelsykdommer og endring av den hormonelle balansen. Muskelmassen (inkludert hjertemuskelen) og benvevsmengden avtar. Lengdeveksten kan forsinkes eller stoppe helt opp mens sykdommen er aktiv, og gi kortvoksthet. Hos jenter kan brystutviklingen forsinkes og menstruasjon bortfalle. Kroppen får et mindre antall røde og hvite blodceller og hjertestørrelsen kan bli mindre. Problemer med mage og tarm samt nyrene er også mulige skadevirkninger. Det er ikke uvanlig med håravfall og dunaktig hårvekst i ansiktet og på kroppen. Å spise mer er den eneste måten å forandre dette på. Det økte kaloriinntaket vil da gå med til å forandre prosessene, øke forbrenningen/kroppstemperaturen og deretter eventuelt øke vekten.

Ved bulimi vil overspising, oppkast, bruk av avføringsmidler og vanndrivende midler kunne forstyrre balansen i kroppen. Om saltbalansen i kroppen forstyrres vil dette gjøre deg trett og slapp, nedstemt og irritabel. Uregelmessig menstruasjon eller tap av menstruasjon kan føre til nedsatt evne til å få barn. Hyppig oppkast kan gi skader på spiserøret og være svært skadelig for emaljen på tennene. Spiseforstyrrelsenes alvorlighet henger ikke nødvendigvis sammen med vekten. En normalvektig eller en overvektig person med bulimi er ikke utenfor fare. Bulimi er like «farlig» som anoreksi, fordi mangel på for eksempel kalium kan gi alvorlige komplikasjoner.

Kilder:

https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/hva-er-spiseforstyrrelser

ICD-10

Store norske leksikon