En flokk, et fellesskap? Hva er nå det, og hvorfor har det betydning for deg, din hverdag og din utvikling innenfor idretten din?
Som idrettsutøver og menneske i et samfunn som har et stort fokus på prestasjoner og mestring, er det raskt å miste øye for de nære og de kjære. De som er der til tross for at prestasjoner uteblir, som kan støtte i motgang og medgang. Som heier på deg fra sidelinjen også når du bommer på mål, pallplassen glipper eller du kanskje er tvunget til å ta en ufrivillig pause på grunn av skade. De menneskene som ser deg for den du er, og ikke kun det du gjør.
I denne artikkelen skal vi presentere et tema som er en helt grunnleggende bærebjelke for selvfølelsen og helsen vår; nemlig fellesskapet. Vi er alle sosiale dyr helt fra fødselen av. Vi trenger å være sammen med andre, kjenne tilhørighet og å bli «sett». Det gjør godt å få et «hei» når vi trapper opp på trening, det gjør godt å være husket på de gangene vi er syke og ikke kommer oss på skolen, og det gjør godt å bli invitert med- fremfor utelatt og glemt. Det gjør godt å få være en del av et «vi».
Et fellesskap – og en flokk- behøver ikke å bestå av mer enn to personer. Det viktigste er at det er en gjensidighet, og en opplevelse av at «vi støtter og heier på hverandre». Ingebrigtsen- brødrene driver med hvert sitt. De tilhører ikke en lagsport. Likevel er de et fellesskap. De er et «vi». Det samme er friidrettsutøverne, Amalie Iuel og Karsten Warholm. Selv om de konkurrerer individuelt, er de likevel et team som heier på hverandre fra tribunen, som jubler når en av dem vinner og som gir en klapp på skulderen når det ikke holdt helt til mål. Også du tilhører et fellesskap. Uavhengig av hvorvidt du driver med lagsport, en individuell sportsgren eller begge deler. Du inngår i et fellesskap i klassen din, i familien din, som en del av lokalsamfunnet, storsamfunnet og Norge. Men kjerne-fellesskapet, de nærmeste rundt deg, er som regel de du er tryggest på, og som du lener deg litt ekstra på i hverdagen.
Stopp og reflekter: Hvem er dine viktigste støttespillere? Hvem ringer du til når du vil dele noe? Hvem snakker du med når du har hatt en kjip dag og motivasjonen brister?
Det er flere fordeler med å ha en flokk rundt seg. Noen tenker kanskje at det å være venner med de som også er våre konkurrenter, er vanskelig og ødeleggende for vår egen suksess? Vi tror snarere tvert imot. Vennskap, også med konkurrenter, kan være en kilde til utvikling, glede og motivasjon. Langrennsløperen Therese Johaug sier eksempelvis at hun henter mye støtte fra sin argeste konkurrent, Charlotte Kalla, som representerer Sverige i skisporet. Uavhengig av nasjonalitet og det faktum at de er konkurrenter, så drar de på treningssamling sammen, utfordrer og støtter hverandre, og omtaler seg som gode venner – de er et «vi».
Et idrettsfellesskap vil også kunne bidra med en forståelse som kanskje de utenfor idretten din ikke deler. De forstår fordi de selv har erfart det du opplever akkurat nå. Når du ser lagkameraten bomme på den straffen, miste en ski i et viktig renn, eller kanskje må ut med skade, så vet du hvilke følelser hun eller han kan kjenne på. Og akkurat det gir deg en unik mulighet til å lytte, støtte og forstå. Forstå hvordan det er å være hun eller han akkurat nå og etterpå. Forstå hva lagkameraten trenger å høre for å ikke få en knekk i selvfølelsen og for å føle seg dugbar igjen. Det å støtte hverandre, kunne bry seg om og være til stede, lytte og backe opp, er helt vesentlig for at vi skal ha det godt. For at vi skal kunne komme oss gjennom de dagene hvor det er litt ekstra tøft å dra på trening, og de dagene hvor vi kjenner at motivasjonen brister. Akkurat der og da kan din stemme være mye viktigere enn andres. Mye viktigere enn kanskje foreldrene til lagkameraten din. Og da er det også helt essensielt at du viser det. Viser at du bryr deg. Viser at «vi» står sammen om dette, også når det er en individuell sport. Kanskje kan du gi en klapp på skulderen, spørre hvordan han eller hun har det, eller ta initiativ til å finne på noe som ikke handler om idrett eller sport.
«Jeg bommet på straffen, var skikkelig sint på meg selv, skuffet over egne prestasjoner og skuffet fordi jeg sviktet laget mitt. Jeg følte meg udugelig, som en som ikke greide å innfri og levere da det virkelig gjaldt. Der og da ville jeg bare bli igjen på hotellrommet. Ville ikke bli med laget ut å spise. Så kom han jeg delte rom med. Han nektet å la meg bli igjen. «Du skal med enten du vil det eller ikke. Om jeg så må bære deg med meg. Fordi vi er alle sammen om dette. I dag var det du som bommet, men i morgen er det kanskje meg». Selv om jeg fortsatt var skuffet og lei, så ble jeg med. Og det kjentes i grunn godt. Det kjentes godt at noen brydde seg om meg, og «tvang» meg til å legge det bort. Se fremover og ha det gøy sammen med laget mitt». (Anonym idrettsutøver, 15 år).
Dette eksempelet illustrer hvor betydningsfullt vennskap og relasjoner innen idretten kan være. Kameraten forsto hva «Per» trengte, og han tok ansvar for å få han over på andre tanker, og få han med. Det å ha noen som «tvinger» deg med, vil noen ganger være akkurat det du trenger. Det du trenger for å komme deg ut av en negativ boble, og flytte fokuset fra idretten til livet utenfor. Kjenne deg verdifull uavhengig av dine prestasjoner.
Vi kan alle føle oss litt sårbare og usikre når vi nærmer oss andre og forsøker å ta kontakt. Vi er redde for å bli avvist, redde for å få et nei og føle oss liten. Selv om vi tilhører et fellesskap, som for eksempel en klasse eller et lag, så kan vi likevel føle oss utenfor og ensomme. Alene sammen med andre. Hvis du savner et større fellesskap, eller kanskje savner nære venner, så kan det være lurt å våge å sette ord på det. Våge å ta kontakt med noen rundt deg og fortelle hvordan du egentlig har det. Studier viser at det er de samme områdene av hjernen som aktiveres ved fysisk smerte, som ved utenforskap og ensomhet. Det sier noe om hvor viktig sosial støtte og fellesskap er for oss mennesker.
Av og til kan likevel frykten for avvisning overstyre oss, og vi kan bli engstelige for å søke kontakt med andre. Da kan det være lurt å ha et lite repertoar av aktiviteter som man kan foreslå; for eksempel kan du høre om noen vil trene med deg, lage middag eller se en film. Det kan ofte være lettere å prate sammen når vi gjør noe, fordi vi da har et felles prosjekt. Vi blir mindre oppmerksomme på oss selv, mindre anspent og stresset, og samtalen går som regel lettere.
Vi kan alle ta aktive grep for å motvirke ensomhet, og skape en kultur for samhold og fellesskap. Gulloppskriften er å inkludere. Hver og en av oss har en gylden mulighet til å se hverandre, inkludere de som faller utenfor og skape et miljø hvor alle skal med, og ingen skal etterlates alene på sidelinjen. Vi tåler mer belastning når vi har gode sosiale relasjoner å støtte oss på. Det gjør oss rett og slett til bedre idrettsutøvere og (med)mennesker!
«Hverdagsmestring i et prestasjonsmiljø» er tittelen på en artikkelserie med fire artikler som omhandler temaene fellesskap, balanse, motivasjon og press og forventninger. Disse artiklene er basert på et undervisningsopplegg Sunn Idrett har utviklet for elever på toppidrettsgymnas, for å adressere mange av de problemstillingene man kan møte som ung idrettsutøver i dag, og som vi synes det snakkes for lite om.
Kjenner du på ensomhet og utenforskap, eller trenger noen å lufte noen tanker med? Husk at du kan chatte anonymt med vår psykolog Marie hver tirsdag (med unntak av ferier og helligdager) kl. 1930-2130 på sunnidrett.no.
