Mange er usikre på hvordan de skal snakke om mat, kropp og vekt. Det voksne sier og gjør er av betydning.
Trening og idrett handler i stor grad om samhold, men jo lenger opp man kommer, jo mer settes fokuset på prestasjon. Kropp og prestasjon har en sammenheng, og økt kroppsfokus kan bidra til spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere. Det er derfor viktig at det snakkes åpent om problematikken.
Mange synes det kan være skummelt å snakke om kropp, mat og vekt. Voksne rundt idrettsutøvere, særlig trenere og naturligvis foreldre, spiller en viktig rolle i utøvernes liv, og hva de voksne gjør og sier er derfor av stor betydning.
Prestasjon skal ikke være definerende for hvem vi er som personer. Lær utøverne dine å jobbe med en innstilling om å gjøre det beste de kan og tørre å gå utenfor sin egen komfortsone, men ikke forvente perfeksjon. Sørg for at utøverne vet at det er helt vanlig og menneskelig å gjøre feil, og hjelp dem med å lære seg å takle situasjoner med feilgrep og skuffelse.
Voksne rundt unge idrettsutøvere må være gode rollemodeller. Vær bevisst på hvordan du snakker om egen og andres kropper. Ikke snakk nedsettende om egen kropp og unngå å kommentere på enkeltpersoners kropp eller vekt. Skryter du av barnas prestasjoner eller personlige egenskaper? Det du vektlegger vil også barna vektlegge.
Særlig i grupper med barn er det viktig å ikke snakke om at det finnes “riktig” eller “feil” mat. Hold fokus på at mat, drikke og hvile er nødvendig for å vokse, fungere og trives. Jobb med å normalisere viktigheten av nok hvile og generell trivsel, både av hensyn til mental og fysisk helse og prestasjon.
Vær klar over den enorme risikoen knyttet til å tillate en utøver å fortsette å trene og konkurrere i en tilstand av energiunderskudd. Og husk at gode prestasjoner i idrett ikke alltid betyr god helse.
Skap et støttende treningsmiljø, hvor det forsøkes å unngå fokus på sammenligning, og hvor det er tydelig at dømmende og ufine kommentarer ikke er akseptabelt.
Dersom du er bekymret for om en utøver strever med mat, kropp og vekt er det viktig å reagere.
Når du skal snakke med en utøver du er bekymret for er det svært viktig å ha en vennlig og ikke-dømmende tilnærming, slik at utøveren kan føle seg trygg og støttet av deg. Vær forsiktig med å komme med antakelser og vær spesifikk om atferden du har observert. Vis at du bryr deg om utøveren og gi uttrykk for din bekymring. Få frem at du er en person det går an å snakke med om dette temaet og eventuelt andre temaer. Det kan også være fint å nevne at det er mulig å få hjelp av helsepersonell dersom det er ønskelig eller nødvendig.
Det er ingen fasit på hvordan man starter en slik samtale, men et råd kan være å ta utgangspunkt i seg selv, altså at du som har tatt initiativ til samtalen starter med å si noe om hva du har sett eller lagt merke til den siste tiden og at dette bekymrer deg, og at du lurer på hva vedkommende tenker om dette. En måte å starte en slik samtale på er f.eks. “hvordan har du det for tiden?” før du fortsetter med “jeg har hatt lyst til å snakke med deg fordi jeg har lagt merke til at du har trent veldig hardt i det siste og jeg har lurt på om du har lagt til ekstra trening enn det som er satt opp” eller “jeg synes det ser ut som du den siste tiden har hatt mindre energi enn du pleier og det gjør meg bekymret” eller liknende. Gi vedkommende god tid til å tenke seg om og svare deg. Her er det viktig at den voksne forbereder seg på alle slags reaksjoner, enten det er avvisning, fornektelse eller åpenhet og erkjennelse. Den voksne bør også være klar for å ta en oppfølgingssamtale. Da viser du ungdommen at du følger opp og tar det på alvor.
Som trener er det viktig å kjenne sin begrensning når det kommer til å diskutere dette temaet med utøvere og av og til kan det være nødvendig med involvering av helsepersonell.
Kilder:
Foto: Eirik Førde
