Motgang er like naturlig som medgang. Møt deg selv slik du ville møtt en venn som hadde det vanskelig – med støtte og omsorg.
Motgang er en naturlig del av livet. Ja, faktisk like naturlig som medgang. Å kjenne seg litt «bånn i bøtta», oppleve at livet også kan være kjipt og kjedelig, er en del av det å være menneske. Det er ikke noe galt med deg hvis du av og til har lyst til å dra dyna over hodet, bli værende i sengen og kjenner deg demotivert og daff. Slike dager har de aller fleste av oss. Det som er viktig er hvordan du møter og støtter deg selv når du har det kjipt. Hva gjør du for å ha det så godt som mulig, også når ting kjennes tungt og vanskelig?
Vi har tidligere skrevet om det å bli satt på pause grunnet en skade (Når skader setter deg på midlertidig pause – Sunn Idrett) og det å holde seg skadefri (Ungdom blir best uten skader – Sunn Idrett). En skade kan ødelegge for planer og mål og gjør at du ikke får drive med idretten din en periode. Det kan gå ut over motivasjon, lyst og glede. Det samme kan skje hvis prestasjonene uteblir, om du opplever stagnasjon og dersom du setter for høye krav til deg selv. Man kan havne i ubalanse, bli stresset og føle at man ikke strekker til, og det er fort gjort å hente frem den indre «pisken» og kjefte på seg selv. Det er dessverre ingen god strategi, og du ender som regel bare opp med å føle deg enda verre.
I Sunn Idrett er vi opptatt av å bruke seg selv som sammenligningsgrunnlag. Det er fort gjort å se på hva «alle andre» får til. Hva bestekompisen får til på fotballbanen, i skisporet, i turnhallen, eller på skolen. Vi ser gjerne andres «gode dager» og deres prestasjoner. De vonde dagene, motgangen, er ikke like synlig for oss, men slike dager har vi alle sammen. Dersom vi hele tiden sammenlikner oss selv med hva andre får til, risikerer vi å bli slitne, stressa og frustrerte. Vi risikerer også å sammenlikne vår egen innside med andres utside (prestasjoner). Et viktig knep for alle idrettsutøvere, er derfor å forsøke å bruke seg selv som utgangspunkt og stille seg spørsmålene:
Slike spørsmål kan gi deg et kompass – en pekepinn på hvor du vil, og hva som er viktig for deg å ha med deg for å skape balanse. Dersom vi kun sammenligner oss med andre, risikerer vi å definere vår egen verdi ut fra hva vi får til og ikke får til. Ikke minst, gjør vi oss avhengig av andres bekreftelse for å ha det bra. Da kan vi oppleve at følelsene våre svinger kraftig fra en dag til en annen, rett og slett fordi vi ikke kan kontrollere hva andre får til eller ikke får til. Det eneste vi kan påvirke er oss selv.
Flere av oss har også en tendens til å snakke hardt og lite vennlig til oss selv. Når vi i tillegg merker oss alt alle andre får til, kan vi fort kjenne oss motløse og udugelige. Derfor er det viktig å bli bevisst hvordan du tenker om deg selv og hvordan du tolker andre. La oss ta et konkret eksempel:
Line er 16 år og holder på med turn. Hun har vært mye stresset, da hun opplever at de andre i troppen stadig når nye mål. Hun ser at flere har rykket opp og satses på. Hun tenker ofte at de er mye bedre enn henne og at treneren sikkert synes det samme. I tillegg forteller hun seg selv at hun ikke er flink nok og aldri kommer til å lykkes. Line begynner å sove dårlig, strever med konsentrasjonen på skolen, og trekker seg unna sosialt. Hun gråter mye når hun er alene, kroppen kjennes tung, og hun begynner å få belastningsskader på grunn av for mye trening.
Eksempelet med Line illustrerer noe mange kan kjenne på. Hun sammenlikner seg med andre og opplever at hun ikke når opp til deres nivå. Dette gjør at hun snakker hardt til seg selv og at hun får tanker om at hun ikke duger eller strekker til. I denne situasjonen kan det være nyttig for Line å øve på å snakke vennlig til seg selv, dvs. jobbe med det som innen idrettspsykologien kalles «indre dialog. I en slik situasjon er det fort gjort å kjefte på seg selv. Det Line egentlig trenger er støtte og en ekstra klapp på skulderen. Her er det med andre ord viktig å prøve å gi seg selv samme type omsorg som man ville gitt en god venn eller venninne. Hva ville du for eksempel sagt for å støtte Line?
Å stille seg et slikt spørsmål kan være nyttig de gangene du får lyst til å kjefte på deg selv. De aller fleste av oss får det ikke bedre av kjeft eller selvkritikk – snarere tvert imot. Det er en myte at det å kjefte på seg selv skaper motivasjon og bedre prestasjon. Vi føler oss gjerne enda verre! Her er det lurt å øve på å gå fra selvkritikk til selvomsorg. Selvomsorg handler om å vise seg selv varme, støtte og kjærlighet slik at man kan møte hindre og skuffelser i livet. Det er å møte seg selv med samme nysgjerrighet, omsorg og vennlige ord som vi møter andre.
Et annet råd når du har tunge dager, er å øve på å sette ord på følelser. Følelser kan av og til kjennes forvirrende og kaotiske, og ikke minst, gjøre vondt. Følelser er imidlertid aldri farlige. De er viktige signaler som forteller noe om våre behov. Er vi skuffet og lei oss, har vi behov for trøst og støtte. Er vi sinte trenger vi kanskje å sette noen grenser og si ifra. Følelser som deles er ofte lettere å bære og går raskere over. Men dersom vi pakker følelsene våre inn, unngår å sette ord på dem, og ikke viser dem til de rundt oss, så vokser de seg gjerne større og sterkere. Vi skaper i tillegg avstand til menneskene rundt oss, og de får ikke mulighet til å være der for oss. Dersom du synes det er vanskelig å forstå og uttrykke egne følelser, kan denne øvelsen være fin:
Klump i halsen? Stram i brystet? Eller kanskje strammer du kjeven? Har du hjertebank? Er du svett og klam? Ulike følelser vil kjennes ulikt, så det å trene på å koble seg på kroppen kan være nyttig når du forsøker å finne frem til følelsene dine.
2. Forsøk å identifisere, finne et navn på følelsen ut fra våre grunnfølelser:
Sinne, tristhet, interesse, glede, frykt/redsel, avsky.
3. Prøv å øve deg på å kjenne etter: Hva trenger jeg nå? Hva er mine behov?
Gjennom å øve på dette med følelser, kan du ruste deg for å stå bedre i motgang og «stormer». Du blir tydeligere på dine behov og hva du trenger, og tørr også å fortelle andre hva du kjenner på. Da blir det lettere for de rundt deg å støtte og være der når du trenger det.
Vi i Sunn Idrett har stor tro på fellesskap og det å bruke hverandre som heiagjeng og støtte. Vi er alle flokkdyr med følelser som går opp og ned, og vi trenger å dele og bli møtt som vi er.
Strever du med vanskelige tanker og følelser, snakk med en du stoler på. Det kan være helsesykepleier, treneren din, foreldre, en venn eller noen andre.
Sunn idrett har også åpen chat hver mandag kl. 19.30-21.30. Her kan du chatte anonymt med vår psykolog, Marie.
Vårt siste råd til deg er å huske at livet er litt som en berg- og dalbane til tider – både prestasjoner og følelser svinger. Slik er det for oss alle. Det å gjøre sitt beste er ikke alltid det samme som å være best. Og det å «gå på trynet» og ikke prestere, er høyst menneskelig.
