Vær kritisk til det du hører og leser – ting er ikke alltid slik de ser ut.
Mye av det vi leser og hører om trening og kosthold er basert på egne og andres observasjoner og erfaringer. Denne typen erfaringsbasert kunnskap kan fremstå veldig overbevisende, siden vi stoler på det vi kan se med egne øyne, og dette utnyttes av de som har et produkt eller en tjeneste å selge deg. Denne typen kunnskap er imidlertid veldig usikker, og ting er ofte ikke slik de ser ut med første øyekast. Det å være kritisk til det du hører og leser er derfor veldig viktig når du skal orientere deg i informasjonsjungelen.
I denne artikkelen vil du lære om noen av grunnene til hvorfor vi så lett lurer oss selv, slik at du selv kan være mer kritisk både til det du selv erfarer, og det du hører fra andre. Til slutt vil du få noen tips til hvordan du kan gå frem for å finne troverdig informasjon.
Vi mennesker har et indre behov for å forstå verden rundt oss, og noe av det som gjør størst inntrykk på oss er det vi selv kan se og erfare. Se for deg at du gjør en endring i treningsprogrammet ditt, og deretter opplever stor fremgang. Da er det lett å konkludere med at det nye treningsprogrammet var grunnen til de gode resultatene, men det er slettes ikke sikkert at det er sånn det henger sammen! Vi vet nemlig ikke hva som hadde skjedd dersom du ikke hadde endret treningsprogram. Kanskje hadde fremgangen kommet uansett?
Idrettsprestasjoner varierer over tid, som det meste annet, og alle utøvere vil oppleve både gode og dårlige perioder. Vi har alle vårt gjennomsnittsnivå, og noen ganger presterer vi bedre og andre ganger dårligere enn dette. Når vi har prestert veldig godt, er det helt normalt at de neste prestasjonene blir mindre gode, og på samme måte vil dårlige prestasjoner vanligvis etterfølges av bedre. Likevel er det fort gjort å koble sammen ting man har gjort, for eksempel å endre treningsprogram, og hvordan prestasjonen ble, og tenke at det må være en sammenheng. Et godt eksempel er at mange lenge trodde at skryt var ødeleggende, mens kjefting hjalp på prestasjonen, for dette er det vi ofte observerer i praksis. Forklaringen på dette er at vi skryter når prestasjonen har vært god og sannsynligvis ville bli dårligere uansett, mens vi kjefter når prestasjonen har vært dårlig og sannsynligvis ville bli bedre.
Det vi selv opplever forteller oss med andre ord ikke alltid sannheten, og det er lett å la seg lure av de naturlige svingningene.
Du befinner deg i en jungel av informasjon og gode råd. Noe av dette kommer fra utøvere som selv har nådd toppen, mens noe er reklame fra noen som vil selge deg et produkt eller en tjeneste. I møte med denne informasjonen er det viktig å være kritisk.
Suksesshistorier er tiltrekkende, og får av mange grunner mye oppmerksomhet. Som ung idrettsutøver er det naturlig å se opp til de som har blitt gode, og ønske å gjøre det samme som de har gjort. Men selv om disse utøverne selvfølgelig har gjort mye riktig, betyr ikke dette at å gjøre det samme også vil fungere for deg. Husk at dette er enkelthistorier, og prinsippene du nettopp leste om gjelder også her. Kanskje nådde de toppen på tross av, og ikke på grunn av, valgene de gjorde? I tillegg er det viktig å være klar over at når vi bare fokuserer på suksesshistoriene, ser vi ikke alle de som brukte de samme metodene uten å lykkes.
Videre får du ikke nødvendigvis et fullstendig innblikk i hverdagen til idrettsforbildene dine. Det er fort gjort å få et inntrykk av at disse gjør alt perfekt hele tiden, og at knallharde treningsøkter og kosttilskudd spiller hovedrollen i det daglige. Men dette skyldes at dette er det som i størst grad vises frem, for eksempel i sosiale medier. Det vi får se mindre av er all den helt vanlige maten, som brødskiven, havregrøten, melkeglasset, poteten og kjøttkakene. Eller lørdagsgodtet, for det er rom for utskeielser selv om man skal bli god i idrett.
En annen grunn til at vi hører mer om de beste, er at disse også aktivt brukes i reklame. De som har et produkt å selge, enten det er et kosttilskudd, treningsprogram eller andre tjenester, er nemlig klar over at topputøverne har stor påvirkningskraft. Når du ser en topputøver med energidrikk eller et annet kosttilskudd i hånden, betyr ikke dette at disse produktene bidro til at utøveren ble god. Men det er dette inntrykket selgerne ønsker å skape, ved å tilby sponsoravtaler til de beste utøverne.
I jungelen av gode råd er det lett å gå seg vill, og ofte vil du oppleve at anbefalinger er direkte motstridende. Som diskutert i denne artikkelen er enkelthistorier og erfaringsbasert kunnskap upålitelig, og det er lett å bli lurt. Derfor har vi metoder for å systematisk samle inn og gå gjennom all tilgjengelig informasjon. Slike forskningsbaserte metoder brukes for å utarbeide anbefalinger med et sikrere og mer troverdig grunnlag.
Det beste du som ung utøver eller trener kan gjøre når du ønsker å tilegne deg mer kunnskap er å oppsøke gode, kvalitetssikrede kanaler. Eksempler på slike kilder er Sunn Idrett, Olympiatoppen, og de offentlige anbefalingene for kosthold og fysisk aktivitet. Her får du oppdatert kunnskap basert på helheten av den informasjonen som finnes. I tillegg kan du være trygg på at de som gir råd ikke har noe å tjene på å selge deg et bestemt budskap, og derfor kan fokusere på å gi deg den best mulige informasjonen.
