Kroppen trenger nok energi både til trening og for å fungere som den skal.
For lavt inntak av energi sett i forhold til kroppens totale energiforbruk er en kjent og stor utfordring i idretten. Årsakene kan være mange og skyldes både bevisste og ubevisste handlinger. I noen tilfeller kan det være snakk om utøvere som har forstyrret spiseatferd eller spiseforstyrrelser, hvor underspising, overdreven trening eller «tømmingsmetoder» preger hverdagen.
I andre tilfeller kan det gjelde «friske» utøvere som ønsker å gå ned i vekt, men som har manglende kostholdskunnskap og derfor trener mye med et for høyt energiforbruk. Her er unge utøvere som øker treningsmengden, utøvere i utholdenhetsidretter og i vektavhengige idretter spesielt utsatt.
Når vi snakker om redusert energitilgjengelighet mener vi et lavere energiinntak enn energiforbruk i timene rundt trening. Dette trenger ikke å bety at utøveren er i en total negativ energibalanse for hele dagen og dermed opplever vektreduksjon. Man kan ha en stabil vekt og allikevel ha redusert energitilgjengelighet rundt trening.
Lav energitilgjengelighet over lengre tid kaller vi på fagspråket for «Relative Energy Deficiency in Sport» (RED-S), og dette kan føre til alvorlige konsekvenser for både helse og prestasjon.
Vi har lenge visst om sammenhengen mellom lav energitilgjengelighet, menstruasjonsforstyrrelser og svekket beinhelse hos jenter, det som blir kalt «den kvinnelige utøvertriaden». I 2014 introduserte IOC begrepet RED-S for å tydeliggjøre at konsekvensene av lav energitilgjengelighet er langt flere enn den kjente triaden, og også rammer gutter. Det hemmer vekst og utvikling, hemmer immunforsvaret, øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og påvirker så å si alle organsystemer i kroppen.
Konsekvenser kan være tretthet, depresjon, hormonforstyrrelser (lavt testosteron for gutter og menstruasjonsforstyrrelser for jenter), redusert beintetthet og økt skadeforekomst, redusert restitusjonsevne, redusert koordinasjon, styrke og konsentrasjon.
En stor studie på elite-utholdenhetsutøvere viste at kvinner med menstruasjonsbortfall og menn med lavt testosteron hadde 4,5 større forekomst av beinskader!
I Norge har vi retningslinjer for trenings- og konkurransenekt hos dårlig ernærte utøvere, som er utarbeidet av Spiseforstyrrelsesteamet ved Olympiatoppen i samråd med Sunn idrett. Hensikten er å ivareta enkeltutøverens helse og sunne idrettskulturer.
Som et av få land i verden har vi i Norge et krav om helseattest for alle utøvere som representerer landet. På den måten unngås det at syke utøvere blir tatt ut til landslag og internasjonale konkurranser, og samtidig får man fanget opp utøvere som trenger hjelp. Helseattesten skal avdekke om utøveren har ernæringsutfordringer, spiseforstyrrelser eller andre tegn på dårlig helse. Erfaringen viser at selv liten innsats på et tidlig stadie kan avverge alvorligere tilfeller der utøvere av helsemessige årsaker blir satt ut av idretten sin over lengre tid eller i verste fall faller fra.
Ikke minst ser vi gode forebyggende resultater av å poengtere for friske utøvere at ernæring og helse må tas på alvor dersom man ønsker å bli god i sin idrett.
Det viktigste er åpenhet, og det er bedre med en samtale for mye enn for lite. Snakk med utøveren om hverdagen, trening, kosthold, kropp, prestasjon og tanker rundt dette. Hvis man er bekymret er det ofte en grunn til det.
Kontakt Sunn idretts rådgivningstjeneste på bekymret@sunnidrett.no dersom du har spørsmål og bekymringer vedrørende utøvere. Sunn idrett har også en chat på nettsiden hver mandag kl. 1930-2130 hvor ungdom og nærstående kan snakke anonymt med en fagperson.
