Koffeinholdige leskedrikker er ernæringsmessig unyttige for barn og unge og potensielt farlig.
Energidrikker er koffeinholdige leskedrikker søtet med sukker eller kunstig søtstoff, og som ofte også er tilsatt B-vitaminer, enkelte aminosyrer og/eller urteekstrakter (for eksempel guarana eller ginseng). Ut ifra navnet kan man tro at energidrikker inneholder mer energi enn andre former for leskedrikker, men det gjør de ikke. Navnet spiller på at innholdet av koffein og andre stoffer i drikken skal kunne gi en prestasjonsfremmende og oppkvikkende effekt. Dokumentasjonen på dette er imidlertid mangelfull (Higgins, Babu, Deuster & Shearer, 2018).
Noen kan forveksle sportsdrikk og energidrikk og omtale disse om hverandre. Men det er en viktig forskjell. Sportsdrikker er mye brukt av idrettsutøvere for å sikre et tilstrekkelig inntak av væske, elektrolytter og karbohydrater i forbindelse med trening. Sportsdrikker er ikke tilsatt koffein, slik som energidrikker. Vær likevel klar over at noen produsenter av sportsdrikk også har koffeinholdig energidrikker i sitt sortiment, så det er viktig å være årvåken og ikke ta feil av disse produktene.
Det er flest barn og ungdommer som drikker energidrikk, mens det er mindre vanlig blant voksne. Ungdataundersøkelsen fra 2019 viser at 31 % av ungdommene drikker energidrikk hver uke, mens 4 % drikker energidrikk hver dag (Bakken, 2019).
Salgstallene viser en drastisk økning i inntak av energidrikker (Bryggeri- og drikkevareforeningen (u.å.)). For energidrikker tilsatt sukker økte salgstallene med 24 % fra 2018 til 2019, mens det var en økning på hele 137 % for energidrikker tilsatt kunstig søtstoff. Det utgjør 7,2 liter per innbygger i Norge. Når vi vet at det er mange som ikke drikker energidrikk, så skjønner vi også at det er noen som drikker veldig mye.
En stor utfordring er at markedsføringen av energidrikker ofte er direkte rettet mot yngre. De lar seg lett fasinere av at kjente personer som de ser opp til, drikker energidrikk eller reklamerer for det. Markedsføringen kan også virke villedende og gi inntrykk av at energidrikker er bra for aktive personer og idrettsutøvere.
Det har etterhvert kommet mange studier som viser til potensielt uheldige helseeffekter av å drikke energidrikk (Degirmenci et al., 2018; Ruiz & Scherr, 2018). Hos yngre er det vist at bruk av energidrikk kan øke risikoen for blant annet søvnforstyrrelser, angst, uro, dårlig atferdsregulering, overvekt og fedme, samt misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Hjerte- og karsystemet kan påvirkes, blant annet ved at puls og blodtrykk øker, noe som gir økt belastning på hjertet. Dette kan være spesielt alvorlig dersom man har en underliggende hjertesykdom. Bruk av energidrikk kan også medføre skade på nyrer og lever.
Ulike energidrikker kan inneholde ulike mengder med koffein. Flere energidrikker inneholder 32 milligram (mg) koffein per desiliter (dl), som vil si 160 mg koffein i en halvliters boks og 80 mg koffein i en 2,5 dl-boks. For å unngå søvnforstyrrelser, bør ikke barn og ungdom få i seg mer enn 1,4 mg koffein per kg kroppsvekt per dag (VKM, 2019). For et barn på 30 kg tilsvarer dette 42 mg koffein per dag, og vil si at barnet tåler bare litt over en dl per dag. For en ungdom på 60 kg utgjør det 84 mg, som betyr at negative helseeffekter kan oppstå dersom inntaket er høyere enn 2,6 dl. Dersom inntaket overstiger 3 mg/kg/dag, kan det oppstå alvorlige helseeffekter som påvirker hjerte- og karsystemet og sentralnervesystemet vårt. Energidrikk og andre drikker som inneholder mer enn 150 mg/l koffein må merkes med «Høyt koffeininnhold. Bør ikke inntas av barn eller gravide eller ammende kvinner» (Mattilsynet, 2019).
Mads Holten-Andersen er overlege og førsteamanuensis ved Barne- og Ungdomsavdelingen, Sykehuset Innlandet Lillehammer. Han forteller at det med jevne mellomrom kommer inn pasienter med symptomer som man mistenker kan skyldes inntak av energidrikker. I de fleste tilfeller er det lettere symptomer som hjertebank, men de har også hatt et tilfelle som var akutt livstruende (Moe & Holø, 2018).
Han har forsket på bruk av energidrikk og er bekymret over det økende inntaket blant barn og ungdom. Ungdommene rapporterer at de drikker energidrikk fordi det smaker godt og at markedsføringen appellerer til dem. Blant de litt eldre ungdommene er det populært å kombinere alkohol med energidrikk fordi det demper den sløvende effekten av alkohol. Dette slår gjerne ut i at de lettere flytter grenser i en fase i livet der de er allerede er veldig sårbare og kan ha vansker for å sette disse grensene i utgangspunktet.
Holten-Andersen sier det fortsatt gjenstår mye forskning på helseeffekter av energidrikk, og man vet foreløpig svært lite om mulige langtidseffekter av fast inntak av energidrikk. Det kom nylig en oppsiktsvekkende studie som avdekker negativ innvirkning på hjertets elektriske funksjon samt forhøyet blodtrykk ved inntak av energidrikk blant friske unge (Fletcher, Lacy, Aaron, Kolasa, Occiano & Shah, 2017). Han poengterer at det er viktig å ha et klart føre var-prinsipp. Barn og ungdommer er i vekst og utvikling og har en lavere kroppsmasse som også gjør dem potensielt mer utsatte for negative helseeffekter.
Energidrikker har liten ernæringsmessig verdi og selv små mengder kan resultere i negative helseeffekter hos barn og unge. Sunn Idrett råder derfor barn og ungdom til å styre unna energidrikker og heller velge smoothie, fruktjuice, saft eller andre koffeinfrie drikker dersom det er behov for ekstra påfyll av rask energi i forbindelse med aktivitet. Og som for alle andre, er også vann den beste tørstedrikken for unge idrettsutøvere. Energidrikker hører rett og slett ikke hjemme i et smart idrettskosthold.
