Finnes det en fasit på hva ungdom bør spise?
Mange foreldre lurer på hva som er vanlig mat, usunn mat, ja-mat og nei-mat for idrettsungdom. I denne artikkelen tar vi opp disse temaene og gir våre beste råd.
Foreldre forteller at de er bekymret for at ungdommen skal bli for opptatt av mat og vekt, og lurer på om snakk om dette nettopp kan virke mot sin hensikt. Bør vi voksne snakke mer eller mindre om mat?
Det er allerede et stort fokus på mat, kropp og vekt i samfunnet i dag og ungdommen møtes daglig av kostholdsråd og anbefalinger i sosiale medier og på nett. En del av denne informasjonen er dessverre både lite nyansert og en del er også direkte misvisende. Vi mener derfor at det er viktig å jobbe med å få frem kvalitetssikret informasjon som er med å trygge ungdom i en sårbar fase. Det kan bli for mye oppmerksomhet på både mat og vekt, men vi er opptatt av å kommunisere til ungdom at vanlig mat er bra nok, og at det er viktig at de tar utgangspunkt i seg selv og kjenner etter hva de selv trenger, fremfor å sammenligne seg med andre. Det tror vi er et viktig budskap når ungdom skal manøvrere i dette krevende landskapet av informasjon.
Hva er egentlig «vanlig» mat? Når vi snakker om vanlig mat, mener vi vanlige matvarer som inngår i et normalt sunt kosthold. I dette ligger at man spiser mest næringsrik mat og at man spiser variert. Det betyr at man bør spise litt av ulike type matvarer, og at det ikke finnes ja-mat eller nei-mat. Det er også viktig å understreke at det både er lov og sunt å kose seg. Dette gjelder ikke minst for ungdom som vokser og trener mye. Så selv Grandiosaen, som er den «vanligste» matvaren i Norge, kan inngå i et vanlig kosthold av og til.
Vanlig mat er matvarer som inngår i Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. Helsedirektoratet anbefaler et kosthold bestående av korn, meieriprodukter, frukt, grønnsaker, bær, kjøtt og fisk. Hvis man spiser ut fra Helsedirektoratets anbefalinger og spiser smart for seg, det vil si at man spiser variert, ofte nok og tilpasset sitt behov, vil disse anbefalingene være dekkende for alle. Det er viktig at man justerer inntaket etter kroppens behov. Det betyr at unge i vekst og utvikling må lytte godt til kroppens behov siden dette kan endre seg raskt og mye. Det er viktig å kjenne på om kroppen har overskudd til trening og skole, at man kjenner seg mett og husker på at man bør spise hver 3.-4. time.
Les mer her: Hva vil det si å spise smart?
Mange lurer på hvor viktig det egentlig er med frokost og hvor mye man bør spise. Ungdom i vekst og som trener daglig bør spise en ordentlig god frokost. Mange synes det er vanskelig å spise nok om morgenen. For å orke å spise en ordentlig frokost, kan det også være viktig at man står opp i god tid før man skal av gårde for eksempel på skolen. Eller planlegge frokosten kvelden i forveien slik at man har et godt alternativ med seg på veien. Hvor mye mat man trenger, vil være veldig forskjellig fra person til person. Mens noen spiser en yoghurt til frokost, vil andre ha behov for flere store brødskiver med pålegg, juice og melk.
Les mer her: Hvor viktig er frokost?
Selv om det er sunt å kose seg og all type mat kan inngå i et vanlig kosthold, så bør ikke usunn mat og godteri gå på bekostning av den sunne maten. Boller, brus, McDonalds-mat og godteri er greit av og til, men bør ikke være noe man spiser regelmessig og for ofte. Hvis man spiser mye sukkerholdige eller fettrike matvarer som har lite næringsstoffer, så kan det gjøre at man spiser mindre av den gode næringsrike maten. Kroppen trenger mest mat som gir de næringsstoffene som kreves for å holde konsentrasjonen oppe på skolen og trening, som kan bygge opp kroppen etter trening og som holder oss friske og skadefrie. Godteri og dessert bør derfor ikke være istedenfor vanlig mat, men komme som et tillegg. Et tips for å få i seg maten man trenger er at hvert måltid bør inneholde de 3 B’ene: bensin, byggesteiner og beskyttelse.
Les mer her: Husk 3 B’er i hvert måltid!
Gode mellommåltider er ofte vanskeligere å få til enn selve måltidene. Det gjelder både planlegging og hvilke alternativer man velger. Gode tips til hva man kan ha med seg som mellommåltider er yoghurt med müsli, ferdiggrøter, drikkekartong med melk, drikkeyoghurt eller smoothie, brødskive med pålegg, frukt, tørket frukt og nøtter. Man trenger altså ikke ta i bruk sportsprodukter og barer som mellommåltider, vanlig mat er bra nok også her – når man har tilgang på det.
Les mer her: Dette er matbagen som frister (hele dagen)
