Kan gi alvorlige konsekvenser for helsen.
Idrettsutøvere trenger mer energi enn andre, men dessverre er det et kjent problem at en del idrettsutøvere får i seg mindre energi enn de trenger. Hvis dette pågår over tid, kan det ha store konsekvenser både for helse og prestasjon. Tilstanden kalles på fagspråket for «Relative energy deficiency in sport (REDs), og er noe som kan ramme både jenter og gutter. De som driver utholdenhetsidrett, vektklasseidretter, eller estetiske idretter er særlig i risikosonen for REDs.
Det kan være flere grunner til at en idrettsutøver får i seg for lite energi. Noen prøver bevisst å gå ned i vekt fordi de tror at dette kan få dem til å prestere bedre. En del av disse har det vi kaller for en forstyrret spiseatferd eller en spiseforstyrrelse. Vi vet at det er 20 % høyere forekomst av forstyrret spiseatferd blant idrettsutøvere sammenliknet med ikke-idrettsutøvere. Men mange av dem som får i seg for lite energi gjør ikke dette bevisst. Et lavt energiinntak kan også skyldes at man øker treningsmengden uten å øke matinntaket tilsvarende, at man ikke spiser etter trening fordi man ikke føler seg så veldig sulten, at man nedprioriterer mat og måltider i en travel hverdag, eller en kombinasjon av alle disse faktorene.
Det som er viktig å være klar over, er at en utøver som har REDs ikke alltid får i seg for lite energi totalt sett, og derfor heller ikke går ned i vekt. REDs handler nemlig om et lavt energiinntak i tiden rundt trening, slik at det ikke er nok energi tilgjengelig til å holde alle kroppens funksjoner i gang.
En grunn til at de som driver idrett kan utvikle REDs er visse personlighetstrekk som ser ut til å gå igjen blant idrettsutøvere. Perfeksjonisme, opptatthet av detaljer og at alt skal gjøres «riktig og perfekt», er personlighetstrekk som kan gjøre at en idrettsutøver presterer bra, men dette er også personlighetstrekk som er knyttet til spiseforstyrrelser. Blir en idrettsutøver altfor fokusert på å trene hardt og mye, spise sunt og «riktig», og kanskje også holde vekten nede fordi det kan gjøre at han/hun løper raskere eller passer inn i en lavere vektklasse, kan dette fort ende opp i en REDs situasjon fordi energiinntaket blir lavere enn forbruket. Press fra omgivelsene, egne forventninger i forhold til prestasjon, og påvirkning fra sosiale medier kan også være med på å bidra til at en idrettsutøver utvikler REDs.
Jenter som har et lavt energiinntak over tid, kan få menstruasjonsforstyrrelser eller tap av menstruasjon. Fravær av menstruasjon fører til østrogenmangel som virker negativt inn på beinmassen. En redusert beinmasse behøver ikke å gi fysiske plager, men kan føre til beinskjørhet og økt risiko for beinbrudd. Sammenhengen mellom forstyrret spiseatferd/energiunderskudd, menstruasjonsforstyrrelser og lav beinmasse eller beinskjørhet kalles på fagspråket for «den kvinnelige utøvertriaden».
Mens den kvinnelige utøvertriaden er noe som kan ramme kvinner, er REDs noe som kan oppstå både hos kvinnelige og mannlige idrettsutøvere. REDs kan også føre til svekket beinhelse, tretthetsbrudd og beinskjørhet, slik som ved den kvinnelige utøvertriaden. Men i tillegg kan REDs hemme vekt og utvikling hos unge utøvere, gi et dårligere immunforsvar, økt risiko for hjerte- og karsykdom, og en generelt dårligere helse. Andre konsekvenser av REDs kan være tretthet, depresjon, økt skadeforekomst, redusert restitusjonsevne, og redusert koordinasjon, styrke og konsentrasjon.
Tegn på at en utøver kan være i risiko for REDs er:
· Forstyrret spiseatferd
· Stort fokus på perfeksjonisme i forhold til mat og trening
· Gjentakende infeksjoner og sykdom
· Gjentakende skader
· Tretthetsbrudd
· Menstruasjonsforstyrrelser
· Redusert sexlyst
For de som kjenner seg igjen i flere av disse punktene er det viktig å stille seg følgende spørsmål:
1. Trener du for mye?
2. Spiser du nok/ofte nok?
3. Setter du av nok tid til hvile og restitusjon?
Referanser:
Relative energy deficiency in sport (RED-S): recognition and next steps
